Dette skjer når noen går bort

Når vi får ansvaret for å håndtere alt det praktiske rundt et dødsfall, er det ofte den første gangen vi gjør det. Så hvordan går vi frem? Her får du en oversikt over alt som skjer og hva du må gjøre.

Mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til et dødsfall. I det følgende får du derfor se rekkefølgen i det som skjer, fra noen går bort og til dødsboet er avsluttet. Noe blir ivaretatt av institusjoner, begravelsesbyrå og offentlige myndigheter, men det meste må du ta ansvar for selv.

Dette skjer og ting du må gjøre

Spørsmål om organdonasjon vil kunne komme, avhengig av situasjonen rundt dødsfallet. Dersom avdøde selv har uttrykt ønske om organdonasjon, er det dette ønsket som gjelder. Er avdødes vilje ukjent, er det opp til legene i samråd med deg som pårørende å komme frem til hva avdøde kan ha ønsket. 

Dødsattest utstedes av legen som har konstatert dødsfallet. 

Avdøde hentes. Ta den tiden du trenger til å ta farvel før avdøde flyttes. Dersom dødsfallet skjer på sykehus eller institusjon med eget kjølerom, sørger personalet for at avdøde flyttes dit. Hvis dødsfallet skjer i hjemmet, må avdøde hentes av et begravelsesbyrå. Det finnes også byrånøytrale transportfirmaer som kan sørge for at avdøde blir flyttet til sykehus. Dermed slipper du å velge begravelsesbyrå med det samme. 

Informer familie, venner og arbeidsplass. Dersom du synes dette er tungt, kan du be andre om å gjøre dette for deg. Ikke vær redd for å be om hjelp. Tenk deg godt om og ta deg god tid til å varsle de som bør få direkte beskjed, før du eventuelt bruker sosiale medier til å fortelle at personen har gått bort.

Ta kontakt med et begravelsesbyrå. Det er vanlig å gjøre dette i løpet av det første døgnet etter dødsfallet. Det lønner seg å velge et byrå som er tydelig på prisene sine. Prisene på begravelse kan variere mye. Gravferden må som regel finne sted innen ti dager etter dødsfallet.

Ta hånd om avdødes bosted, husdyr og eiendeler. Sørg for at kjøleskap og søppel tømmes, at varme står på passe styrke og at boligen er forsvarlig låst. Om du tror det kan bli uenighet om skiftet blant de pårørende, bør du ha med en utenforstående når du går inn i boligen og ikke ta med deg noe. Hvis avdøde var på sykehus eller institusjon, må du sørge for å hente eiendeler der.

Meld fra om dødsfallet. Dødsattest sendes til lensmannen, politistasjonen, namsfogden eller til tingretten. Hvilken instans som kontaktes, avhenger av hvor avdøde bodde. I Oslo heter rettsinstansen Oslo Byfogdembete. Det er vanlig at begravelsesbyrået gjør dette, men du kan også gjøre det selv. Meldingen legges frem der vedkommende døde, uavhengig av bosted.

Fra du har vært hos begravelsesbyrået, tar det noen dager før begravelsesbyrået kontakter en av instansene nevnt over og disse sender melding om dødsfallet til folkeregisteret og NAV. 

Samtale om dødsfallet. Dersom du ønsker å snakke med noen om omstendighetene rundt dødsfallet, har helsepersonell, lege, ambulansepersonell eller politi ansvar for å svare på spørsmål og gi konkrete opplysninger om hendelsesforløp og dødsårsak. Om du vil, kan du ha med deg noen fra familien, en venn, prest eller andre til en slik samtale.

Syning. Om man ønsker kan man få se den døde. Det kan være en fin måte å ta farvel på for dem som ikke var tilstede ved dødsfallet. Det er helt opp til deg om du vil se den døde. Ingen skal føle noe press om dette. Hvis dødsfallet ikke har medført synlige skader, vil den avdøde ligge fredfullt og pent stelt i et ryddet rom med tente lys. Øynene er lukket og det er satt på et lite stativ som sørger for at munnen holdes lukket. Ved syning kan man selv velge om man bare vil ha en stille stund eller om man vil gjøre noe mer, som å si noe om den avdøde, ta på personen, legge på blomster eller be en bønn. Hvis noen ønsker å være alene med den døde må det respekteres. 

Finn ut hvem som har ansvar for gravferden. Den nærmeste pårørende har ifølge Gravferdsloven rett til å bestemme over gravferden. Det er ektefelle, partner eller samboer ved dødsfallet som har førsterett til å sørge for denne. 

Gravferdsretten har følgende rekkefølge: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefellens rett gjelder ikke dersom ektefellene er separert ved dom eller bevilling når dødsfallet skjer. Den personen som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted, har retten til gravferden på samme måte som en ektefelle.

Hvis avdøde på forhånd har gitt fullmakt til noen andre, er det denne som gjelder. 

Dersom etterlatte ikke blir enige om hvem som skal sørge for gravferden, avgjøres dette av kommunen. Selv om du etter loven har fått ansvaret for gravferden, er du ikke forpliktet til å påta deg ansvaret. Dersom ingen av de etterlatte kan eller vil påta seg ansvaret for gravferden, plikter kommunen å sørge for dette.

Avklar avdødes ønsker om gravferden. Et testament kan ha bestemmelser om gjennomføring av gravferd i tillegg til fordeling av arv. Dersom avdøde ikke har gitt uttrykk for sine ønsker rundt gravferden på andre måter, kan det hende testamentet bør åpnes. Det er vanlig å oppbevare testament i safe hjemme, hos venner, hos advokat eller hos domstol. Hvis testamentet var levert til oppbevaring ved en av landets domstoler, vil domstolen bli klar over testamentet når dødsfallet registreres hos dem. 

Valg av gravferd og seremoni. Som ansvarlig for gravferden, bestemmer du alle forhold rundt gravleggingen. Forhold deg til avdødes egne ønsker og eventuelt andre pårørendes synspunkter. Alle tros- og livssynssamfunn har retningslinjer for sin gravferdsbistand. Samarbeidsrådet for tros- og livssynsinformasjon kan gi deg mer informasjon, og de fleste sykehus vil være behjelpelig med kontaktinformasjon til imamer, munker, rabbiner, prester, forstandere eller Human-etisk Forbund. 

De viktigste valgene som skal tas om gravferden, er: Kremasjon eller jordbegravelse, gravsted eller askespredning og forhold rundt dødsannonse, seremoni og minnestund. 

Dersom asken skal spres, må avdøde selv ha søkt Fylkesmannen om dette. Tillatelse til askespredning kan også gis etter dødsfallet dersom du i søknaden kan godtgjøre at avdøde ønsket dette. Det er klare regler for hvor aske kan spres.

Seremonien kan foregå i kirke, kapell eller på et annet verdig sted hvor slik bruk tillates. Det er valgfritt om man ønsker seremoni eller ikke.

Samtale med prest eller seremonileder. Den som skal holde seremonien trenger informasjon om den avdøde og vil derfor ha en samtale med deg og eventuelt andre nære. Tenk gjerne over på forhånd hva du ønsker å fremheve ved personen og finn frem fakta som bosteder, utdannelse, karriere, interesser eller andre ting du mener bør trekkes frem. 

Ordne gravstøtte og urnenedsettelse. Dersom avdødes familie allerede har et gravsted, blir din oppgave å sørge for inngravering av navn, fødsels- og dødsdato og eventuelt minneord på eksisterende støtte. Om dere ikke har et gravsted fra før, vil kommunen der avdøde bodde kunne opplyse om hvilken gravplass personen sokner til. Ved kremasjon, foregår urnenedsettelsen en tid etter gravferdsseremonien. Du avtaler da et passende tidspunkt med kirkekontoret. Det er ingen strenge seremonielle krav til urnenedsettelse. Om dødsfallet skjer om vinteren, må man ofte vente til våren med å få urnen i jorden. Urnen må settes ned senest 6 måneder etter dødsfallet. 

Spredning av aske. Askespredning kan foregå når tillatelse er gitt og urnen er klar på krematoriet. Du kan hente urnen der og sørge for at asken spres på stedet som er bestemt. Etter askespredningen, må du gi tilbakemelding til krematoriet om hvor og når denne foregikk. Dette føres inn i krematoriets kremasjonsregister. 

Informere om testamentet. Dersom det foreligger et testament, må du sørge for at de berørte informeres om innholdet i dette. Det er mange som mener at begravelsen bør være over før man forholder seg til hvem som skal arve. For at et testament skal være gyldig, stilles det tydelige krav i lovverket. Blant annet må testamentet være skriftlig og testator må ha underskrevet det sammen med to vitner over 18 år som vet at det er et testament de signerer på. Disse må ikke være arvinger, og både testator og vitnene som signerer må være ved sine fulle fem.

Økonomisk støtte til gravferd fra NAV. Gravferdsstønad er behovsprøvd for personer over 18 år og det gis opp til ca. 23 000 kroner i slik støtte. Når en avdød er under 18 år, blir det gitt en uavkortet gravferdsstønad opp til samme beløp. Du kan få økonomisk støtte til båretransport over 20 km hvis avdøde var medlem av folketrygden og døde i Norge. Begravelsesbyrået pleier å sørge for å søke om slik støtte. Søknaden må sendes innen seks måneder fra dødsfallet skjedde. Egne regler gjelder om dødsfallet skjer utenfor Norge eller når dødsfallet skyldes yrkesskade.

Melde fra om skifte. Du mottar skifteskjema fra Tingretten etter at det har blitt meldt fra om dødsfallet. Her velger du hva slags skifte som passer i deres tilfelle. Det mest vanlige er "Erklæring om privat skifte av dødsbo" eller skjemaet om uskiftet bo, dersom du er blitt enke eller enkemann. Skjemaet må sendes innen 60 dager etter dødsfallet. Tingretten vurderer om vilkårene for skifte eller uskifte er til stede. De registrerer boet, gir det et nummer og sender deg skifteattest eller uskifteattest. De kan også svare på spørsmål.

Skiftet gjennomføres i de fleste tilfeller privat. Det forutsetter at en av arvingene påtar seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Vær særlig oppmerksom på gjeldsansvaret du da påtar deg. Hvis du frykter at gjelden er større enn avdødes formue, kan du be om en formuesfullmakt eller be om at tingretten utsteder et preklusivt proklama før du påtar deg avdødes forpliktelser. Formuesfullmakt gir deg blant annet tilgang til siste års selvangivelse og saldoopplysninger fra banker. Et preklusivt proklama er en kunngjøring på nettstedet norsk.lysingsblad.no og i en avis hvor kreditorene gis en frist på seks uker til å melde sine krav. Dersom ingen vil overta gjelden, går boet til offentlig skifte. Offentlig skifte kan også bli aktuelt hvis en av arvingene krever det. Da får retten ansvar for avviklingen av dødsboet.  Selve boarbeidet vil retten normalt sette bort til en privatpraktiserende advokat, for boets regning. 

Ordne det økonomiske. Når du skal ordne opp i økonomien etter en avdød, må du sørge for å ha attesterte kopier av skifteattest, din legitimasjon og i noen tilfeller også testamentet. Dette er nødvendig for å få tilgang til opplysninger og kontoer knyttet til den avdøde. Etter at du har sendt inn skifteskjemaet, vil det ta noe tid før du får skifteattesten, og dermed disposisjonsrett over avdødes økonomi. Husk at hvis ikke alle arvingene har signert, kan skifteattesten bli vesentlig forsinket. Det er først når du har fått skifteattesten at kan du ordne opp i det økonomiske. 

Se gjennom den avdødes papirer og få oversikt over bankkontoer, fond og andre økonomiske forhold i inn og utland. Det er i dag ikke vanlig å bruke bankboks, men kan hende hadde personen en safe hjemme. 

Finn ut hvilke forsikringer som skal videreføres og hvilke som skal avsluttes. Livs- og personforsikringer avsluttes gjerne automatisk, men kontakt gjerne de aktuelle finansinstitusjonene for å være sikker på at dødsfallet er registrert og at etterlattes rettigheter ivaretas. Når det gjelder skadeforsikringene, som bil, bolig, innbo, hytte osv., må du avgjøre hva som skal overføres til deg eller andre, og hva som kan sies opp. Si opp overflødige forsikringer raskt slik at ikke unødvendige kostnader påløper. 

Avbestille abonnementer som aviser, magasiner, bokklubber, telefon og liknende. Vær oppmerksom på at boligalarmer gjerne er knyttet til et telefonabonnement og at oppsigelse av telefon kan få konsekvenser for alarmen. Om avdøde var fast giver til veldedige formål, må du melde fra til dem om at dette avsluttes. 

Avslutt det digitale livet. Du må kontakte alle nettstedene hvor personen har hatt profiler. De vanligste sosiale mediene er: Facebook, Snapchat, Instagram, YouTube, LinkedIn, Google og Twitter. I tillegg kommer digitale postkasser som Digipost og e-Boks. Noen nettsteder krever dokumentasjon som dødsattest, dødsannonse eller skifteattest, og gyldig legitimasjon fra deg for at du skal kunne avslutte kontoen. På Facebook har man mulighet til å gjøre profilen om til minneside eller den kan avsluttes. Vær da oppmerksom på at alt innholdet fjernes.

Rydde i boet. Sørg for at eventuelle hjelpemidler blir hentet av eller levert til hjelpemiddelsentralen. Finn en god arbeidsfordeling om dere er flere arvinger og bli enige om fremgangsmåten. Pass på at eiendeler fordeles på en rettferdig måte. Når det er ting flere vil ha, løses dette av mange ved loddtrekning. Ting ingen vil ha, men som er av en viss verdi, kan forsøkes solgt til brukthandlere, oppkjøpere eller på auksjon. Vær oppmerksom på at du ofte får ganske lave priser. Mange har gode erfaringer med å selge ting selv på Finn og andre nettsteder. Ting av liten verdi kan gis bort til loppemarked. Resterende kan kjøres til gjenbruksstasjonen for resirkulering.

Skattemelding for den avdøde må leveres Skatteetaten. Hvis Skatteetaten har mottatt skifteattest og registrert co-adresse, blir skattemeldingen sendt til denne. Om du ikke mottar skattemelding, kan du kontakte Skatteetaten og få denne tilsendt. Husk legitimasjon og skifteattest. Når det ikke er uskifte, vil dødsboet være et eget skattesubjekt, altså skattepliktig fra dødsfallet og frem til det endelige oppgjøret av boet er ferdig. Vær klar over at skattemeldingen til avdøde ikke kan sendes elektronisk, så sørg for å levere den tidsnok enten i post eller ved oppmøte. Hvis avdøde har penger til gode på skatten, må du sørge for at det er oppført gyldig kontonummer for utbetaling. I din egen skattemelding fører du opp eiendom og summer over 100.000 kroner. 

Addresse
Bærumsveien 205-207, 1357 Bekkestua
Telefon
934 80 888
E-post
post@sortie.io