Bør jeg se den døde?

Dette spørsmålet er det mange som stiller seg ved dødsfall. Noen opplever det som en fin måte å ta et siste farvel på, mens andre føler det vanskelig å se en død person. Men hva rådes man til? Hvilke fordeler og ulemper kan det være ved å se en avdød?

Det å se den døde kalles syning. Man kan se den avdøde når som helst mellom dødsfallet og begravelsen eller bisettelsen. Men bør du gjøre det?

Det eneste sikre rådet vi kan gi, er at du må kjenne etter og finne ut hva som er riktig for deg. Ingenting er riktig eller galt i denne situasjonen. Det er en personlig avgjørelse som påvirkes av dine følelser, omstendighetene rundt dødsfallet og forholdet ditt til den som er borte. Alle familiemedlemmer må få ta sitt eget valg. Det som er riktig for én, trenger ikke være riktig for en annen. Snakk gjerne med andre om det, men du må selv få lov til å bestemme, uavhengig av hva andre i familien gjør. Det er dine følelser både nå og i ettertid som er viktig.

Hva venter deg?

Den avdøde kan ligge i en seng, på en båre eller i en kiste. Når mennesker dør på sykehus eller annen institusjon, som hospice eller lindrende enhet, blir de pent stelt og det lages en fin atmosfære i rommet før de pårørende får komme inn. Det kan være tente lys, dempet belysning og avdøde ligger i en pent oppredd seng. Øynene har blitt lukket og det er satt på et lite stativ som skal sørge for at munnen holdes igjen. Dermed kan det som venter deg være en person som ligger fredelig med et litt voksaktig utseende.

Hvorfor se den døde?

Dersom det er vanskelig å ta inn over seg at en person har gått bort, kan det være god måte å sette et endelig punktum på. Det å se den avdøde gjør at man ikke bare med fornuften forstår at personen er borte, men også med følelsene. Det hender helsepersonell råder en til å se den døde dersom det kan bidra til å realitetsorientere nære som ikke forstår at personen er død, for eksempel barn. Det er ingen grunn at barn ikke bør delta hvis de ønsker det. 

Ved å se den avdøde kan man få en fin mulighet til å ta et siste farvel. Familien kan samles rundt sengen og sørge sammen. Man kan si fine ord eller røre ved personen en siste gang. Noen synes det er godt å ha en liten seremoni, be en bønn eller legge blomster på den avdødes bryst. 

Hvorfor la være?

Det kan være sterkt å se en person som ikke lever lenger. Omstendighetene rundt dødsfallet kan være slik at man synes påkjenningen blir for stor. Du skal ikke føle noe press. Den som har gått bort har ingen opplevelse av om du er der eller ikke, så det er dine egne følelser som er avgjørende. Alle skal bli respektert for sitt valg.

Andres erfaringer

Sortie har snakket med pårørende som har sagt farvel med en død person. Det er mange ulike erfaringer med dette, og her får du lese om noen. 

«Da vi kom inn i rommet var det tente lys, duk på nattbordet og blomstene mor tidligere hadde fått, stod pent rundt. Rommet var ryddet, gardinene trukket for og hun lå der i rent, hvitt sengetøy. Jeg følte høytid da jeg gikk inn i rommet. Tårene kom på en god måte og jeg fikk stille sagt fine ting til henne. Jeg la en blomst på brystet hennes og hadde en fin, men trist stund. Det føltes godt.» - Datter, 47 år 

«Samboeren min døde etter en kort periode med hjerteproblemer. Jeg ble overveldet av følelser da jeg så ham død på sykehuset. Jeg knakk sammen og gikk hulkende ut. I ettertid føler jeg at det ikke var godt for meg å se ham. Jeg var i utgangspunktet i tvil om det var riktig, men ble overbevist av familien om at jeg burde gjøre det. Det angrer jeg litt på.» - Samboer, 63 år

«Faren min døde da jeg var tjue år og det kom veldig brått på meg. Jeg opplevde ham som vital og levende, og derfor ble det litt sjokkartet å se ham død. Nå, tretti år senere, kan jeg fortsatt se ham for meg som død. Det plager meg ikke, men jeg er tenker samtidig at jeg kunne vært det foruten.» - Sønn, 50 år

Addresse
Bærumsveien 205-207, 1357 Bekkestua
Telefon
934 80 888
E-post
post@sortie.io